Back to reality

Denne helgen har vært helt utrolig kul. Som sagt reiste jeg til Paris (altså ikke sentrum) for å løpe noe som kalles Cross champinochip France. Cross er løping, som regel 3km i terreng. Det går altså opp og ned og kan være ganske gjørmete. Det som er litt vanskelig å forstå med det hele er at det er mulig å løpe som lag eller alene. Løper du alene er det som et kappløp der det gjelder å være først i mål. Løper du sammen i lag, gjelder det fortsatt å være først, men også å prøve å holde tett sammen som lag. Hver og en løper alene, samme strekning og samtidig, men en skal prøve å ikke være alt for langt fra hverandre. Men dersom du ser at du har en mulighet til å vinne, eller være mye raskere enn alle de andre, så løper du så fort du kan. Du skal alltid gi alt du kan, men alikevel prøve å holde med teamet. Sikkert litt vanskelig å forstå. Jeg fortsod det først denne søndagen og de har foklart de minst 20 ganger til meg.
Altså tilbake til helgen. Vi kjørte med buss til Paris (ca. 6 timers kjøretur). Søndag morgen startet turen forran skolen vår. Det var ikke bare vår skole som reiste med denne bussen, men også de andre skolene som vant regionalløpet og ble kvalifisert for løper i Paris. Vi var 5 jenter og en gutt fra vår skole. Vi jenter løp som team, og gutten løp alene. Søndag kveld skjedde det ikke særlig mye. Men mandag var så den store dagen kommet. Etter frokosten gikk vi fra Lycee Simone Weil samlet til parken der vi skulle løpet. Da vi kom frem fortod jeg først hvor stort dette egentlig var. Mange hundre mennesker fra hele Frankrike og de fleste fra  idrettsskoler. De kom med store sekker og 4 forskjellige par sko. Jeg følte meg så feil plasert der jeg stod med min joggebukse og joggeskoene på.  Vi varmet opp og gikk ruten vi skulle løpe før vi så måtte møte for opproping. VI fikk alle et nummer og et brikke vi måtte ta på skoen. Denne brikken skulle registrere til hvilken tid vi kom i mål og som hvilket nummer. Starten kan jeg ikke beskrive, det må dere nesten bare se på bildene. Men det jeg kan si er at vi var litt mindre enn 400 jenter i vår kategori og alle startet til samme tid. Jenter som hadde privattrener, jenter fra friidrettslag, jenter fra idrettskolen og meg da. En helt vanlig jente som løper når jeg orker. Da strartskuddet gikk, ble konkurranseinstingtet vekket hos alle. Jentene begynte å dytte og slå. Det var helt sykt. Jeg løp så fort jeg klarte, selv om det ikke var så raskt. Da jeg endelig var ferdig, tok det meg 7 min før jeg klarte å roe meg ned.

Noen minutter senere, da resultatet egentlig skulle ha vært ferdige, fikk vi vite at det hadde oppstått en feil med maskinen som skulle registrere brikkene våre (de vi hadde på skoene). Jeg vet derfor enda ikke plasseringen min. Det eneste jeg kan si er at læreren tror at jeg er iallefall blant de 70 første (noe eg ikje tror) og at laget garantert er blant de 15 beste lagene. Det betyr altså at det ikke kan være så dårlig. Jeg er svært stolt og det var en helt utrolig opplevelse. HAr aldri deltatt på noe lignende før. Dessuten ble jeg svært godt kjent med de andre jentene og snakket svært mye fransk. De er veldige pratsomme og det er ikke mulige å være med dem uten å snakke i ett sett. 
Vi kom hjem kl 1 natt til tirsdag. Jeg ble hjemme frem til kl 12, mne måtte gå på skolen etterpå. Det var skole fra 12 til 18h med to timers svømming. Jeg har enda ikke helt oppfattet at det vanlige skolelivet fortsette nå. Det var nemlig helt sprøtt i Paris. Heldigvis er det "lille lørdag" i dag( = onsdag, slutter kl 12h). Jeg skal nå øyeblikk gå til musikkskolen for å danse med en venninne, og så tror jeg det skjer ikke særlig mye mer med meg i dag. 
Her er noen bilder så dere kan få et bedre inntrykk av hvordan Cross'en var (de ble tatt av læreren).


( der har vi oss i de vidunderlige skole t-skjortene)





(oppvarming)

(rett før vi ble ropt opp)


(vi måtte stå i disse radene før vi fikk lov til å gå til start linjen)


(dytting og slåing for å stå først)





(gutten som var med fra skolen vår, i hvit t-skjorte med langt brunt hår)

( Gutten har hatt privat trener i mange uker, egentlig sinnsykt flink, mne pga at han er så tynn og liten, ble han dyttet helt sinnsykt bakover og mistet mye tid)




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

frankrikeeventyret

frankrikeeventyret

17, Stavanger

Hei. Jeg er ei 17år gammel jente nå er på utveksling i Frankrike. På denne bloggen skriver jeg om alt jeg opplever i løpet av dette året. Det er en blogg for venner og familie, og alle de som vil lese om mine opplevelser.

Kategorier

Arkiv

hits